ENGELSK
COCKER SPANIEL
Cocker spanielen kommer
opprinelig fra England og tilhører
gruppe 8, Støtende og Apporterende
fuglehunder.
Den engelske cocker spanielen
er en kompakt og muskuløs mellomstor
hund som er livlig, intelligent og
allsidig med en medfødt arbeidsvilje som
gjør den nysgjerrig og leken. Til tross
for jaktinstinktet og den robuste
kroppsbygningen, er den en vennlig hund
som er glad i mennesker og svært
hengiven.
Den engelske cocker spanielen ble
avlet frem i løpet av 1800-tallet, men
rasen har aner noen hundre (hvis ikke
tusen) år tilbake i tid. I denne lange
perioden var spaniel en generell
betegnelse på en bestemt type jakthund.
Etter hvert begynte man å skille mellom
vannspaniel og landspaniel.
Landspanieler ble videre delt inn i
settere, som tar stand på vilt for
førerne sine, og springer spaniel, som
støter opp fugl for jegere. Disse
springer spanielene er opphavet til alle
moderne støtende spaniel-typer. Når et
valpekull ble født, ble de største
hundene, "springerne", brukt til å støte
opp større fugler, mens de minste
hundene ble brukt til å støte opp mindre
fugler – hovedsakelig rugde – fra
terrenget, noe som har gitt de mindre
hundene navnet "cocker" av "woodcocker",
det engelske navnet på rugde.
Først i 1892 ble cocker spanielen
anerkjent som en egen rase av den
britiske kennelklubben (Kennel Club of
Great Britain), og det ble utarbeidet
egne rasestandarder for springer og
cocker spaniel. Kraftige, sportslige
hunder med et livlig og hengivent vesen.
Selv om den engelske cocker
spanielen fortsatt brukes til jakt, er
den moderne cocker spanielen oftere å se
med snuten i en busk i en park. Dens
glade gemytt og familievennlige og
sosiale vesen gjør den til en svært
populær hund.
Den moderne typen av cocker spaniel slo
igjennom i begynnelsen av 1900-tallet.
På 1930-tallet forekom de i fargene vi
kjenner igjen i dag. Men visse
forandringer har skjedd med eksteriøret
under hele 1900-tallet som gjelder type
og presentasjon. I lang tid har rasen
eksistert i to varianter: en for jakt og
en for utstilling. Begge to blir brukt
også til andre aktiviteter som lydighet,
agility og viltspor. Cocker spanielen er
en av verdens mest verdsatte og populære
hundraser.
Cockern fungerer
utmerket som sportslig og aktiv
selskapshund. Den jobber gjerne sammen
med sin eier, som er en arv fra
spanieljaktens spesielle vilkår som
krever nært samarbeid mellom fører og
hund. Cockeren er lærevillig, vennlig,
livlig, leken og iblant egensindig.
Rasen har stort behov for nærhet og
kroppskontakt.
Cockern krever en mer fast hånd en
hva man kan skulle tro av
det sukkersøte utseendet. Rasens
opprinnelse som jakthund var bruk
sammen med flere hunder, noe som gjør at cockeren
fortsatt vanligvis trives i flokk og
kommer godt overens med andre hunder.
Cockern skal være en
positiv, nysgjerrig og åpen hund. Som
valpekjøper er det viktig at man liker
foreldredyra – og oppdretteren. Om Cockern passer inn i en barnefamilie,
kommer det selvfølgelig an på
barnefamilien. Cockern bør trimmes
annenhver måned. Man klipper labber,
klør og rundt øregangen oftere, samt kammer og
børster hunden noen ganger i uka.
Regelmessige bad og føninger letter på
pelsstellet.
|
Noen av fargene som finnes på en
cocker:
|
|
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
Blue Roan
|
Orange Roan
|
Sort/hvit
|
Blue Roan Tan
|
Rød/hvit
|
 |
 |
 |
 |
|
Sort
|
Rød
|
Sobel roan
|
Liver Roan
|
|
RASEBESKRIVELSE FOR COCKER
SPANIEL (English Cocker Spaniel)
|
Hjemland:
|
Storbritannia
|
Gruppe 8 / Støtende og
Apporterende Fuglehunder
|
Helhetsinntrykk:
|
Cocker spanielen er en glad og robust, sporty,
velbalansert og kompakt bygd hund.
Mankehøyden er omtrent lik med lengden
fra manken till haleroten. Typisk for
Cocker spanielen er en med født
livsglede og en standig logrende hale.
Har typiske rastløse bevegelser, spesielt
når den følger et spor. Den er mild
og hengiven, og full av overstrømmende
livsglede.
|
Hode:
|
Skallen skal være velutviklet, fint
utmeislet og får ikke være for fin
eller for grov. Kinnbeina får ikke være
framtredende. Snutepartiet skal være
skvært, stoppet skal være vel
markert og ligge midt i mellom
snutespiss og nakkeknøl. Snutespiss skal
være tilstrekkelig bred for å gi
mulighet for cocker spanielens høyt
utviklede lukteorgan.
|
Øyne:
|
Øynene skal være runde, men ikke
utstående. Fargen skal være mørk
brune eller brune, aldri lyse. Om pelsen er
leverfarget, liver roan eller lever og
hvit, skal øynene være mørk
hasselnøttfarget
i harmoni med pelsfargen. Uttrykket intelligent og mildt, men våkent, åpent og glad. Tette
øyelokksrender.
|
Ører:
|
Tynne, dråpeformete, lavt ansatt i høyde med
øynene. De skal nå snutespissen. Godt dekket
med langt, rett, silkeaktig beheng.
|
Kjever/tenner:
|
Sterke kjever. Perfekt, regelmessig saksebitt.
Komplett tannsett.
|
Hals:
|
Middels lang, muskuløs. Går naturlig over i de skrånede
skuldrene. Ingen løs halshud.
|
Kropp:
|
Kroppen skal være sterk og kompakt.
Brystkassen skal være velutviklet med
dyp bringe, skal ikke være for bred
eller for smal i fronten. Lenden skal
være kort, bred og stødig. Ryggen skal
falle svakt fra slutten av lendepartiet
til halefestet. Skuldrene skal være skråstilte og finbygget.
Forbena skal være rette med bra benstamme og tilstrekkelig korte for å gi
konsentrert kraft men ikke så korte at
det innvirker på de veldig gode
prestasjoner som man kan forvente seg av
denne jakthunden. Bakpartiet skal være bredt, vel rundet og
godt muskuløst. Bakbena skal ha bra benstamme, velvinklade kneledd og lavt
ansatte haser, for å kunne gi ett godt
fraspark.
|
Poter:
|
Potene
skal være faste, kattelignende
og ha tykke tredeputer.
|
Hale:
|
Halen skal være ansatt litt under overlinjen.
Den skal bæres vannrett og som
rygglinjens forlengning, aldri bøyd opp.
|
Bevegelser:
|
Bevegelsene skal være parallelle og
stabile, effektive med
stort driv
jordvinnene.
|
Pels:
|
Pelsen er slett og silkeaktig, aldri stri
eller bølget,
Ikke for rikelig og aldri krøllet.
Godt beheng på forbena,
kroppen og bakbena over hasen.
|
Farger:
|
Alle farger er tillatt. Hos ensfargede
cockere kan hvit forekomme kun på
brystet.
|
Mankehøyde:
|
Mankehøyde for hannhund er 39-41
cm. Mankehøyde for
tisper er 38-39
cm.
|
Vekt:
|
Vekten skal være mellom 12,5 og 14,5
kg.
|
Feil:
|
Ethvert avvik fra foregående punkter skal
betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen
er, skal graderes etter hvor stort
avviket er i relasjon til
rasebeskrivelsen.
|
Testikler:
|
Hos hannhunder må begge testiklene være
fullt utviklete og ligge normalt i
pungen.
|
|