Klikk her hvis du ikke får opp menyen

 


ENGELSK COCKER SPANIEL

Cocker spanielen kommer opprinelig fra England og tilhører gruppe 8, Støtende og Apporterende fuglehunder.

Den engelske cocker spanielen er en kompakt og muskuløs mellomstor hund som er livlig, intelligent og allsidig med en medfødt arbeidsvilje som gjør den nysgjerrig og leken. Til tross for jaktinstinktet og den robuste kroppsbygningen, er den en vennlig hund som er glad i mennesker og svært hengiven.

Den engelske cocker spanielen ble avlet frem i løpet av 1800-tallet, men rasen har aner noen hundre (hvis ikke tusen) år tilbake i tid. I denne lange perioden var spaniel en generell betegnelse på en bestemt type jakthund. Etter hvert begynte man å skille mellom vannspaniel og landspaniel. Landspanieler ble videre delt inn i settere, som tar stand på vilt for førerne sine, og springer spaniel, som støter opp fugl for jegere. Disse springer spanielene er opphavet til alle moderne støtende spaniel-typer. Når et valpekull ble født, ble de største hundene, "springerne", brukt til å støte opp større fugler, mens de minste hundene ble brukt til å støte opp mindre fugler – hovedsakelig rugde – fra terrenget, noe som har gitt de mindre hundene navnet "cocker" av "woodcocker", det engelske navnet på rugde.

Først i 1892 ble cocker spanielen anerkjent som en egen rase av den britiske kennelklubben (Kennel Club of Great Britain), og det ble utarbeidet egne rasestandarder for springer og cocker spaniel. Kraftige, sportslige hunder med et livlig og hengivent vesen.

Selv om den engelske cocker spanielen fortsatt brukes til jakt, er den moderne cocker spanielen oftere å se med snuten i en busk i en park. Dens glade gemytt og familievennlige og sosiale vesen gjør den til en svært populær hund.

Den moderne typen av cocker spaniel slo igjennom i begynnelsen av 1900-tallet. På 1930-tallet forekom de i fargene vi kjenner igjen i dag. Men visse forandringer har skjedd med eksteriøret under hele 1900-tallet som gjelder type og presentasjon. I lang tid har rasen eksistert i to varianter: en for jakt og en for utstilling. Begge to blir brukt også til andre aktiviteter som lydighet, agility og viltspor. Cocker spanielen er en av verdens mest verdsatte og populære hundraser.

Cockern fungerer utmerket som sportslig og aktiv selskapshund. Den jobber gjerne sammen med sin eier, som er en arv fra spanieljaktens spesielle vilkår som krever nært samarbeid mellom fører og hund. Cockeren er lærevillig, vennlig, livlig, leken og iblant egensindig. Rasen har stort behov for nærhet og kroppskontakt.

Cockern krever en mer fast hånd en hva man kan skulle tro av det sukkersøte utseendet. Rasens opprinnelse som jakthund var bruk sammen med flere hunder, noe som gjør at cockeren fortsatt vanligvis trives i flokk og kommer godt overens med andre hunder.

Cockern skal være en positiv, nysgjerrig og åpen hund. Som valpekjøper er det viktig at man liker foreldredyra – og oppdretteren. Om Cockern passer inn i en barnefamilie, kommer det selvfølgelig an på barnefamilien. Cockern bør trimmes annenhver måned. Man klipper labber, klør og rundt øregangen oftere, samt kammer og børster hunden noen ganger i uka. Regelmessige bad og føninger letter på pelsstellet.

Noen av fargene som finnes på en cocker:

     
Manaca's Like Little Bird Told Me Benchmarck A Tribe Call Me Manaca's Olive Branch Offer

Blue Roan

Orange Roan

Sort/hvit

Blue Roan Tan

Rød/hvit

Guldkrona's Merry Coctails Precius One Westerner Take A Rainchek Bolton's Mocha Maritini  

Sort

Rød

Sobel roan

Liver Roan

 

RASEBESKRIVELSE FOR COCKER SPANIEL (English Cocker Spaniel)

Hjemland:

Storbritannia

Gruppe 8  / Støtende og Apporterende Fuglehunder

Helhetsinntrykk:

Cocker spanielen er en glad og robust, sporty, velbalansert og kompakt bygd hund. Mankehøyden er omtrent lik med lengden fra manken till haleroten. Typisk for Cocker spanielen er en med født livsglede og en standig logrende hale. Har typiske rastløse bevegelser, spesielt når den følger et spor. Den er mild og hengiven, og full av overstrømmende livsglede.

Hode:

Skallen skal være velutviklet, fint utmeislet og får ikke være for fin eller for grov. Kinnbeina får ikke være framtredende. Snutepartiet skal være skvært, stoppet skal være vel markert og ligge midt i mellom snutespiss og nakkeknøl. Snutespiss skal være tilstrekkelig bred for å gi mulighet for cocker spanielens høyt utviklede lukteorgan.

Øyne:

Øynene skal være runde, men ikke utstående. Fargen skal være mørk brune eller brune, aldri lyse. Om pelsen er leverfarget, liver roan eller lever og hvit, skal øynene være mørk hasselnøttfarget i harmoni med pelsfargen. Uttrykket intelligent og mildt, men våkent, åpent og glad. Tette øyelokksrender.

Ører:

Tynne, dråpeformete, lavt ansatt i høyde med øynene. De skal nå snutespissen. Godt dekket med langt, rett, silkeaktig beheng.

Kjever/tenner:

Sterke kjever. Perfekt, regelmessig saksebitt. Komplett tannsett.

Hals:

Middels lang, muskuløs. Går naturlig over i de skrånede skuldrene. Ingen løs halshud.

Kropp:

Kroppen skal være sterk og kompakt. Brystkassen skal være velutviklet med dyp bringe, skal ikke være for bred eller for smal i fronten. Lenden skal være kort, bred og stødig. Ryggen skal falle svakt fra slutten av lendepartiet til halefestet. Skuldrene skal være skråstilte og finbygget. Forbena skal være rette med bra benstamme og tilstrekkelig korte for å gi konsentrert kraft men ikke så korte at det innvirker på de veldig gode prestasjoner som man kan forvente seg av denne jakthunden. Bakpartiet skal være bredt, vel rundet og godt muskuløst. Bakbena skal ha bra benstamme, velvinklade kneledd og lavt ansatte haser, for å kunne gi ett godt fraspark.

Poter:

Potene skal være faste, kattelignende og ha tykke tredeputer.

Hale:

Halen skal være ansatt litt under overlinjen. Den skal bæres vannrett og som rygglinjens forlengning, aldri bøyd opp.

Bevegelser:

Bevegelsene skal være parallelle og stabile, effektive med stort driv jordvinnene.

Pels:

Pelsen er slett og silkeaktig, aldri stri eller bølget, Ikke for rikelig og aldri krøllet. Godt beheng på forbena, kroppen og bakbena over hasen.

Farger:

Alle farger er tillatt. Hos ensfargede cockere kan hvit forekomme kun på brystet.

Mankehøyde:

Mankehøyde for hannhund er 39-41 cm. Mankehøyde for tisper er 38-39 cm.

Vekt:

Vekten skal være mellom 12,5 og 14,5 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Testikler:

Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklete og ligge normalt i pungen.

 


Copyright©Kennel Guldkrona